fordøyelsen

Fordøyelsen er kroppens biokjemiske og mekaniske prosess som omdanner maten vi spiser til næringsstoffer som kroppen kan bruke og til avfall som kan skilles ut. Den involverer en kombinasjon av mekanisk bearbeiding, kjemisk nedbrytning og transport av næringsstoffer gjennom ulike vev og organer, primært i fordøyelseskanalen og dens tilknytningsorganer.

Sentrale komponenter i fordøyelsessystemet er munnhulen, svelget, spiserøret, magesekken, tynntarmen og tykktarmen, samt endetarmen. Tilknyttede organer som lever, galleblære og bukspyttkjertel produserer enzymer og væsker som bidrar til fordøyelsen.

I munnen starter mekanisk tygging og kjemisk nedbrytning med spytt som inneholder amylase. Spiserøret fører maten ned til magen via peristaltiske bevegelser. I magen blandes maten med magesyre og enzymer som pepsin, og fett og proteiner begynner å brytes ned. Den surere miljøet sikrer aktivering av enzymer og denaturerer proteiner.

I tynntarmen skjer hovednedbrytningen og absorpsjonen. Bukspytt kjertel og galle fra leveren leverer enzymer og emulsjoner som bryter ned karbohydrater, proteiner og fetter. Tynntarmens vegger absorberer næringsstoffer som glukose, aminosyrer, fettstoffer, vitaminer og mineraler, og næringsstoffene transporteres via portalvenen til leveren.

Tykktarmen absorberer vann og elektrolytter og danner avføring, mens tarmmikrobiota fermenterer uorganisert fiber og produserer kortkjedede fettsyrer og gasser. Endetarmen skiller ut avfallet.

Regulering av fordøyelsen skjer gjennom nervesystemet, spesielt det enteriske nervesystemet, og av hormoner som gastrin, sekretin og kallesitekk. Disse signalene styrer sekresjon, åpningslukkefunksjoner og bevegelser i fordøyelseskanalen.