feilstrømsnivået

Feilstrømsnivået er et uttrykk for størrelsen på feilkuren som kan strømme i en elektrisk installasjon under en feiltilstand, for eksempel ved kortslutning mellom ledere eller mellom leder og jord. Dette nivået avhenger av kildens impedans, ledningsnettet, fordelingstransformatorer og jordingssystemet, samt eventuelle motstander i feilbanen. Feilstrømmen kan være betydelig høyere nær kilden og avta i retning mot forbrukerne.

Beregningen av feilstrømsnivået baserer seg på nettverksmodeller og impedanser. I en enkel situasjon kan den symmetriske kortslutningsstrømmen anslås ved hjelp av Thevenin-ekvivalenten som Isc ≈ Vkilde / Ztot, men i komplekse fordelingsnett følger man ofte metoder basert på nettverksteknikk og symmetrisk komponentanalyse. Nøyaktige beregninger tar hensyn til transformatorer, kabelavstander og jordingsarrangementer, og gir verdier som spenner måle- og vernutstyr må kunne håndtere.

Betydning for vern og sikkerhet. Feilstrømsnivået er avgjørende for riktig dimensjonering av beskyttelsesutstyr som overstrømsvern, jordfeilbrytere og kombinerte beskyttelsessystemer. Vernene må kunne oppdage og bryte feilen innen akseptable tidsrammer for å begrense skade, risiko for elektrisk støt og arc-flash, samt beskytte installasjonen mot overbelastning og skade.

Standardisering og praksis. Beregning og vurdering av feilstrømsnivået følges av relevante forskrifter og standarder som dekker planlegging, dimensjonering og sikkerhet i elektriske installasjoner. Det ligger i bakgrunnen av planlegging og samsvarsvurdering i blant annet bygg- og anleggskonsepter.