faseresponskurven

Faseresponskurven, ofte kalt faseresponskurven eller PRC, er en kurve som beskriver hvordan fasen til et oscillatorisk system endres som svar på et kortvarig stimulus, avhengig av tidspunktet stimulus blir gitt i oscillatorens syklus. Fasens forskyvning avhenger av hvor i syklusen stimulusen treffer, og kurven brukes til å forstå hvordan rytmer blir påvirket av ytre påvirkninger.

Kontekster og bruk. PRC-er spiller en sentral rolle i circadian biologi og nevrovitenskap. I døgnrytmen beskriver kurven hvordan lys eller andre zeitgebere forskyver kroppens biologiske clock. I nevroforskning brukes PRC-er til å karakterisere hvordan små elektriske støt eller andre kortvarige stimuli endrer tidspunktet for neste aksjonspotensial eller hendelse i et nevronalt nettverk. PRC-er er også nyttige i teoretiske modeller av synkronisering og entrainment i populasjoner av oscillatorer.

Måling og tolkning. For å bygge en PRC leveres stimulus ved ulike faser av syklusen, og faseforskyvningen måles (for eksempel endring i tidspunktet for neste spike eller i døgnrytmen). Plottet av faseforskyvning som funksjon av stimulustid gir PRC-en. Kurven kan være både positiv (fasefremdrift) og negativ (fasedelaying), avhengig av tidspunktet stimulus gis.

Typer og karakteristika. Type 1 PRC oppstår ved svake perturbasjoner med små, kontinuerlige faseendringer. Type 0 PRC oppstår ved sterke perturbasjoner og kan gi store faseendringer, noen ganger tilnærmet raskt reset av fasen. Begge typer informerer om hvordan et system tilpasser seg eksterne signaler.

Begrensninger. PRC-er avhenger av stimulusstyrke, varighet og fysiologisk tilstand, og de kan være kontekstavhengige. Resultater bør tolkes i lys av eksperimentelle betingelser og modellantagelser.