fargekvalitetsmål

Fargekvalitetsmål er målbare kriterier som brukes for å vurdere hvor troverdig og konsekvent en fargegjengivelse er i forhold til et referansebilde eller en standard. Målet er å sikre at farger gjengis likt på tvers av medier, enheter og produksjonsløp, og å identifisere avvik som kan påvirke opplevelsen av bildet, merkevaren eller produktet.

Bruksområder for fargekvalitetsmål omfatter trykk og emballasje, grafisk design, tekstiler og plastprodukter, fotografi og videoproduksjon, samt digital visning og arkivering. I disse sammenhengene brukes fargekvalitetsmål for å sikre konsistens mellom prosesser, mellom ulike trykkpartier og mellom ulike enheter som skjermer og skrivere.

Målemetoder og nøkkelmål. Fargekvalitetsmål oppnås ved instrumentell måling og referanseverdier. Spektrofotometre måler lysrefleksjon eller emisjon og beregner fargeverdier i fargerom som CIE L*a*b* eller XYZ. Forskjeller mellom målt farge og referanse måles ofte som fargeforskjellen Delta E (ΔE). Vanlige varianter inkluderer ΔE CIE76 og ΔE00 (CIEDE2000), der lavere tall betyr mindre avvik. I tillegg vurderes ofte hvitbalanse, fargetemperatur og metningsnivå for å evaluere spesifikke aspekter av fargekvaliteten. Konsistens mellom partier og medier vurderes også ved hjelp av toleranser og kontrollkart.

Standarder og praksis. Fargekvalitetsmåling følger ofte internasjonale standarder som ISO- og CIE-referanser. For trykkindustrien er ISO 12647-serien vanlig, og ISO 13655 gjelder måleforhold. ICC-profiler og fargehåndtering brukes for å sikre enhetlig fargegjengivelse på tvers av enheter. Regelmessig kalibrering av måleutstyr og oppsett av aksepterte toleranser er sentralt for å opprettholde kvaliteten over tid.