evidenshierarkier

Evidenshierarkier er systematiske rangordninger av vitenskapelig evidens basert på studie-design og metodisk kvalitet som brukes i evidensbasert praksis. Hensikten er å veie usikkerhet i funn når beslutninger tas om behandling, politikk eller praksis, og å hjelpe beslutningstakere med å vurdere hvor mye viten som taler for eller mot en bestemt tiltak.

En vanlig utforming er en evidenspyramide der systematiske oversikter og metaanalyser ofte ligger øverst, deretter randomiserte kontrollerte studier (RCT), kohortstudier, kasus-kontroll-studier og tverrsnittstudier. Nederst finner man kasusserier og ekspertuttalelser. Det er ikke én universell pyramide; nivåinndelingen varierer mellom fagfelt og spørsmålstype, og kvaliteten på studiene påvirker rangeringen.

Evidenshierarkier brukes i kliniske retningslinjer, systematiske oversikter og beslutningsstøtte. En vanlig tilnærming er GRADE-rammeverket, som skiller mellom kvaliteten på hele evidensbasen og styrken på anbefalingen. Kvaliteten vurderes som høy, moderat, lav eller svært lav, og anbefalingen kan være sterk eller svak avhengig av samlet evidens og andre faktorer som kostnad og pasientpreferanser.

Kritikk: forenklede pyramider kan være misvisende hvis konteksten, kvaliteten og relevansen til studiene ikke vurderes grundig. Noen spørsmål egner seg bedre til evidens fra observasjonsstudier, særlig for sikkerhet, effekt i hverdagen og sjeldne hendelser. Publikasjonsbias, heterogenitet og utfordringer knyttet til generaliserbarhet er også sentrale hensyn i bruken av evidenshierarkier.