etterlevelsefastsettelsen

Etterlevelsefastsettelsen er et begrep som brukes innenfor styring, tilsyn og samsvarsarbeid for å beskrive prosessen med å fastslå i hvilken grad en organisasjon, aktivitet eller produkt følger gjeldende lover, forskrifter, standarder og kontraktsmessige forpliktelser. Hovedideen er å måle og formelt bekrefte nivået av overholdelse basert på forhåndsdefinerte kriterier og bevismateriale.

Prosessen kan involvere ulike aktører, blant annet offentlige tilsynsmyndigheter, regulatoriske organer, revisjons- og sertifiseringsorganer, samt interne Compliance-avdelinger. Metodene inkluderer dokumentgjennomgang, intervjuer, tester, observasjoner og revisjoner, ofte kombinert i et risikobasert utvalg. Resultatet er vanligvis en formell beslutning eller erklæring om nivået av etterlevelse: fullt samsvar, delvis samsvar, eller ikke-samsvar, ofte ledsaget av anbefalte tiltak eller tidsfrister for forbedring.

Utfall av etterlevelsefastsettelsen kan være alt fra godkjennelse av lisenser og sertifikater, til pålegg om korrigerende handlinger, rapporteringskrav eller økonomiske sanksjoner. Prosessen kan være periodisk (for eksempel årlige eller prosjektbaserte vurderinger) eller kontinuerlig i systemer som krever sanntidsmonitorering. I praksis støttes etterlevelsefastsettelsen av standarder og rammeverk for kvalitets- og ledelsessystemer, samt juridiske krav som regulerer sektorspesifikk praksis. Språklig er termen sammensatt av norske ord som etterlevelse (overholdelse) og fastsettelse (bestemmelse/avgjørelse).