elektrolyttkorreksjon

Elektrolyttkorreksjon er en medisinsk prosess som har som mål å rette opp unormale konsentrasjoner av elektrolytter i kroppsvæsker. Den omfatter systematisk vurdering av natrium (Na+), kalium (K+), kalsium (Ca2+), magnesium (Mg2+), fosfat (PO4^3−) og klorid (Cl−), samt riktig behandling og overvåking av pasientens kliniske tilstand og laboratorieverdier.

Årsaker til elektrolyttforstyrrelser varierer og inkluderer væske- og elektrolyttap ved diarè, oppkast og nyresykdom, endringer i væskeinntak, legemiddelbruk og endringer i hormonnivåer. Symptomer kan være varierte og inkluderer muskelsvakhet, kramper, forvirring, arytmier og endret bevissthet. Behandling tilpasses hver pasient og den underliggende årsaken, og målsetningen er å bringe verdier til normale områder med forsiktig og overvåket korrigering.

Generelle prinsipper innebærer å identifisere årsaken, sette realistiske mål for korrigering, og unngå rask korrigering som kan føre til alvorlige komplikasjoner. Rask korreksjon av hyponatremi kan for eksempel forårsake osmisk demyelinering, mens feilaktig rask korrigering av hypernatremi kan bidra til cerebrale ødem. Ved alvorlige elektrolyttforstyrrelser foregår behandlingen ofte i intensiv- eller observasjonsmiljø med kontinuerlig monitorering og hyppige laboratorieprøver.

Behandlingsstrategier varierer etter hvilket elektrolytt som er påvirket og include væskebehandling (for eksempel isotone eller hypertoniske løsninger), tilførsel av kalium (oral eller intravenøst) ved hypo- eller hyperkalemi, og korreksjon av kalsium, magnesium eller fosfat ved behov. Overvåkning av vitale tegn, EKG og laboratorieverdier er sentral gjennom hele behandlingen.