dødelighetsregistre

Dødelighetsregistre er datasystemer som samler inn, lagrer og kvalitetssikrer opplysninger om dødsfall i en befolkning. De fleste land organiserer disse opplysningene som en del av sivilregistreringen og nasjonale vitale statistikker. Registrene inneholder vanligvis dødsdato, alder ved død, kjønn, dødssted og dødsårsak (oftest kodet etter ICD-standarder). Koding og klassifisering av dødsårsaker skjer ofte av helsemyndigheter eller registreringsansvarlige, og dataene kobles til befolkningsregistre for videre analyser.

Formålene med dødelighetsregistre er å overvåke dødeligheten og livsløp, beregne forventet levetid og årlig dødelighet, samt analysere dødelighetsfordeling etter sykdommer, årsaker og sosiale forhold. Dataene gir beslutningstakere informasjon om folkehelse, health policy og effekten av offentlige tiltak, og de legger grunnlaget for epidemiologisk forskning og demografiske analyser.

Dataleverandører og prosess er ofte dødsattester og sivilregistrering som sendes til nasjonale statistikkbyråer eller helsedepartementer. Data renses, kodes etter ICD, og kobles med andre registre (for eksempel befolkningsregistre eller sykdomsregistre) for mer detaljerte analyser. Globalt standardiseres data gjennom ICD og andre internasjonale retningslinjer.

Kvalitet og begrensninger inkluderer avhengighet av registreringens fullstendighet og korrekt dødsårsaksregistrering; under- eller misklassifikasjoner kan forekomme, spesielt i dødsfall som ikke er medisinsk bekreftet. Personvern kontrolleres gjennom anonymisering og begrenset tilgang for forskere.

Bruk og betydning av dødelighetsregistre er stor innen offisiell statistikk, helsesektorplanlegging, epidemiologisk forskning og internasjonale sammenligninger mellom land.