dødeligheten

Dødeligheten er en demografisk størrelse som viser hvor mange som dør i en gitt befolkning i løpet av en viss periode. Den vanligste måleenheten er dødelighetsraten, ofte presentert som antall dødsfall per 1 000 innbyggere per år. En enkel variant er den rå dødelighetsraten, som ikke tar høyde for aldersfordelingen i befolkningen.

Det finnes ulike mål for dødelighet i befolkningsstudier. Aldersspesifikk dødelighet uttrykkes som antall dødsfall per aldersgruppe per år. Kjønnsspesifikk dødelighet viser forskjeller mellom menn og kvinner. Dødelighet etter dødsårsak gir innsikt i hvilke sykdommer eller tilstander som bidrar mest til dødeligheten. For internasjonale sammenligninger brukes ofte aldersstandardisert dødelighet eller standardiserte dødelighetsratioer (SMR) for å justere for ulike aldersstrukturer mellom populasjonene.

Dødeligheten kan modelleres og beskrives ved hjelp av livsløpstabeller, der man betrakter dødeligheten som en funksjon av alder og beregner forventet restlevetid ved ulike aldre. Livsløpstabeller brukes også til å beregne andre mål knyttet til dødelighet og overlevelse i en befolkning.

Faktorer som påvirker dødeligheten inkluderer demografiske forhold (aldersammensetning), helse- og sykdomsforhold, sosioøkonomiske forhold, tilgang til helsetjenester, livsstil og miljø, samt forebygging og krisesituasjoner som utbrudd av sykdom eller konflikter. Data hentes fra dødsregistreringer, befolkningsregistre og helseregistre, men kvalitet og dekning varierer mellom land. Underregistrering og ulik dødsårsaksregistrering kan påvirke tallene, noe som ofte gjøres av behov for internasjonale sammenligninger å bruke aldersstandardiserte mål.

Historisk har dødeligheten i mange deler av verden sunket takket være medisinske fremskritt, bedre sanitærforhold, ernæring og offentlig helseinnsats, men det er fortsatt store forskjeller mellom regioner og grupper.