aldersstandardisert

Aldersstandardisering er en statistisk metode som brukes for å gjøre sykdoms- eller dødelighetsrater sammenlignbare mellom befolkninger med ulik aldersstruktur. Ved å justere for alder elimineres effekten av forskjeller i aldersfordeling, slik at forskjeller i rate kan tilskrives andre faktorer enn aldersammensetningen.

Det finnes to hovedmetoder: direkte standardisering og indirekte standardisering. Ved direkte standardisering beregnes aldersspesifikke rater i studiefolket og multipliseres med en forhåndsvalgt standardaldringsfordeling; summen gir en standardisert rate per 100 000 eller annen enhet. Ved indirekte standardisering anvendes aldersspesifikke rater fra en referansepopulasjon på studiefolket for å beregne forventet antall hendelser; forholdet mellom observerte og forventede hendelser gir en Standardisert dødelighetsforhold (SMR) eller Standardisert insidensforhold.

Vanlige standardpopulationer inkluderer European Standard Population (ESP) og World Standard Population. Valget påvirker størrelsen og tolkningen av den standardiserte raten, men ikke nødvendigvis trendene over tid i samme studie.

Bruk: aldersstandardisering benyttes i nasjonale og internasjonale vurderinger av dødelighet og sykdomsforekomst, helsesektorplanlegging, og når man ønsker å sammenligne trender mellom regioner eller land. Begrensninger inkluderer avhengighet av valgt standardpopulasjon og potensielt å maskere aldersspesifikke mønstre eller småtall i dataene.