differentieringsprincipper

Differentieringsprincipper (og ofte kalt differentieringsprinsipper) er en didaktisk tilnærming i undervisning som tar sikte på å møte varierte læringsbehov ved å tilpasse hva, hvordan og med hvilket miljø læringen foregår. Grunnideen er at elever lærer ulikt og i ulik tempo, og at undervisningen derfor bør være tilgjengelig og meningsfull for alle.

Prinsippene handler om fire dimensjoner: innhold, prosess, produkt og læringsmiljø. Innholdet kan varieres i kompleksitet, detaljeringsgrad og kontekst slik at elever kan arbeide med oppgaver som gir mestring og samtidig utfordrer dem. Prosess refererer til måter elever arbeider på, for eksempel gjennom differensierte oppgaver, varierende tempo, veiledning og bruk av ulike læringsstiler og tilnærminger. Produktet handler om hvordan elevene viser hva de har lært, og kan være prosjekt, presentasjon, skriftlig oppgave eller annen demonstrasjon av kompetanse. Læringsmiljøet omfatter klasseoppsett, tidsbruk, samarbeid, stillesoner og organisatoriske rutiner som støtter både individuell og gruppebasert læring.

En tredje viktig del er tilnærmingen til elevens forutsetninger, interesser og læringsprofil. Differensiering kan skje gjennom fleksible grupper, tilbud av valgoppgaver, og bruk av formativ vurdering for å justere underveis. Implementering krever planlegging, kontinuerlig vurdering og samarbeid blant lærere, og kan være krevende i klasserom med stor elevtall. Potensielle utfordringer inkluderer tid til planlegging, behov for klare mål og ressurser, samt risiko for at forskjeller ikke adresseres effektivt. Når den brukes godt, bidrar prinsippene til lik tilgang til læring og økt mestring for alle elever.