celledisperasjoner

Celledisperasjoner refererer til suspensjoner hvor enkeltceller er jevnt fordelt i et væske medium, slik at hver celle er presentert som en individuell enhet i løsningen. Slike dispersjoner brukes bredt i biomedisin og vitenskap for å studere cellers egenskaper, oppførsel og responser under kontrollerte forhold.

Produksjon av celledisperasjoner oppnås vanligvis ved dissosiering av vev til mindre enheter gjennom en kombinasjon av enzymatisk behandling og mekanisk dissosiasjon. Vanlige metoder inkluderer enzymatisk fordøyelse for å bryte ned extracellulær matriks, etterfulgt av forsiktig pipettering eller mekanisk røring for å skille cellene. For flytende prøver som blodceller kan dispirasjonen være enklere og kreve mindre bearbeiding. Målet er å oppnå en høy andel single cells samtidig som cellenes integritet og overlevelse bevares.

Kvalitetskontroll er sentralt og inkluderer vurdering av celleviabilitet (for eksempel ved farging som skiller døde og levende celler), forekomst av aggregeringer og renhet/sterilitet av prøven. Prøven håndteres under forhold som beskytter mot kontaminasjon, og oppbevares i passende buffer eller celleskrbes for videre bruk.

Anvendelser inkluderer initiering av cellekulturer, flytscytometri og andre single-cell-analyser, immunologiske studier, samt evaluering av legemiddels reaksjoner og effektivitet i prekliniske forsøk. Ulike celletyper varierer i følsomhet for disipering, og en viktig utfordring er å opprettholde cellemorfologi, overflateantigener og høy overlevelse uten overdreven klumping.

Se også: cellekultur, vevdisosiasjon, flytscytometri, enkelcellestudier.