budsjettnøyaktigheten

Budsjettnøyaktigheten beskriver i hvilken grad et budsjett reflekterer faktiske utgifter og inntekter i løpet av en periode. Den brukes i både privat og offentlig sektor for å vurdere kvaliteten på planleggingen og kontrollen av økonomiske ressurser. Nøyaktigheten kan måles ved avviket mellom budsjett og faktisk resultat, enten som absolutt beløp eller som prosentandel av budsjettbeløpet. En lavere avviksprosent indikerer høyere budsjettnøyaktighet.

Vanlig beregnes avvik prosent som (faktisk − budsjett) delt på budsjett, ganger 100. Det finnes også andre metrikker som kostnadsvariasjon og tidsplanvariasjon som gir innsikt i hvor godt budsjettet følger planen. Budsjettnøyaktighet må vurderes både for hele virksomheten og for individuelle prosjekter.

Flere faktorer påvirker nøyaktigheten, blant annet estimatfeil i planleggingsfasen, endringer i prosjektomfang, prisendringer, inflasjon og valutakurser, samt uforutsette hendelser. Dårlig kostnadsregistrering, manglende detaljer i underbudsjetter eller forsinkelser i innhenting av data kan også redusere nøyaktigheten. I offentlige budsjetter kan politiske beslutninger og saksbehandlingsrutiner påvirke tallene.

Konsekvenser av utilstrekkelig budsjettnøyaktighet kan være økt risiko for underskudd, behov for budsjettjusteringer og redusert troverdighet hos beslutningstakere. For å forbedre nøyaktigheten brukes ofte mer detaljerte estimater (bottom-up), regelmessige oppdateringer av prognoser (rullerende prognoser), og bedre kostnadsregistrering og endringshåndtering. Det kan også være nyttig å innføre reservemidler og verktøy som Earned Value Management (EVM) for å måle kostnader, tidsplan og ytelse i sanntid.

---