blodverdier

Blodverdier er tall og målinger som beskriver blodets sammensetning og funksjon, og de oppgis etter laboratorieanalyser. De brukes ved diagnostikk, monitorering av sykdom og evaluering av behandling. Verdiene må tolkes i lys av pasientens symptomer, medisinske historie og laboratoriets egne referanseområder, som kan variere mellom tester, aldersgrupper og kjønn.

En vanlig del av blodbildet er en fullstendig blodtelling (FBC eller CBC), som inkluderer hemoglobin (Hb), hematokrit (Hct), røde blodlegemer (RBC), hvite blodlegemer (WBC) og blodplater (trombocytter). Avvik her kan indikere anemi, infeksjon, betennelse eller blødnings- og koagulasjonsproblemer.

Biokjemiske tester undersøker blodets kjemi, og typiske måleområder inkluderer elektrolytter (natrium, kalium, klorid), nyrefunksjon (kreatinin, urea), leverfunksjon (ALAT/ALT, ASAT/AST, ALP, bilirubin), og faste eller ikke-faste glukosenivåer. Lipidpaneler måler totalt kolesterol, LDL, HDL og triglycerider for å vurdere kardiovaskulær risiko.

Andre relevante blodverdier kan omfatte hormoner og vitaminer, som TSH og fritt T4 for skjoldbruskkjertel, vitamin B12 og ferritin for jernstatus, samt CRP som en markør for betennelse. Koagulasjonstester, som INR og aPTT, brukes ved vurdering av blødningsrisiko og antikoagulasjon.

Blodverdier gir ikke alene en diagnose; de må alltid vurderes i klinisk kontekst. Gjentatte tester og oppfølging er vanlig ved behandling eller ved mistanke om sykdom. Praktiske forhold som fasting før visse tester kan påvirke verdiene og bør følges som anvist av helsepersonell.