blodtilgang

Blodtilgang er et medisinsk begrep som refererer til metoder og utstyr som gir tilgang til blodårene for diagnostikk, legemiddeladministrasjon og blodprøvetaking. Den vanligste formen er perifer venøs tilgang (PV), der en IV-kateter eller venflon plasseres i en perifer vene i armen eller hånden for kortvarig behandling og prøvetaking. Ved behov for lengre behandling eller sentral overvåkning brukes sentral venøs tilgang (CVAD), der kateter føres til en stor vene (for eksempel i subklavia- eller jugularvenen). CVAD gir mulighet for større væskevolumer, lengre behandling og enklere prøvetaking, og brukes ofte ved intensivbehandling eller ved behov for sentrale prøver og medikamenter. Intraossøs tilgang (IO) brukes i akutte situasjoner når venøs tilgang ikke oppnås raskt. Arterielt tilgang brukes for direkte arterieløp og kontinuerlig blodtrykksmåling samt blodprøver i enkelte situasjoner.

Prosedyre og vedlikehold: Tilgangene bør benyttes med sterile teknikker og etter god opplæring. De må vurderes regelmessig for funksjon og tegn på komplikasjoner, og festes og sikres forsvarlig. Bløtvev, hud og kanyler/kateter må overvåkes for infeksjon, infiltrat og irritasjon. Prosedyrer angående skylling (patency) og bytte av utstyr følger lokale protokoller.

Risiko og komplikasjoner: Infeksjon, infiltrasjon, trombose, kateterrelaterte blodstrømsinfeksjoner, blødning og i sjeldne tilfeller luftemboli. Valg av tilgangstype avhenger av klinisk behov, forventet varighet og pasientfaktorer.