pasientfaktorer

Pasientfaktorer refererer til egenskaper og forhold hos pasienten som kan påvirke helseutfall, diagnostikk, behandling og prognose. De brukes i klinisk beslutningstaking, planlegging av behandling og evaluering av risiko og nytte av ulike tiltak.

Kjerneområdene inkluderer demografiske og biologiske forhold som alder, kjønn, comorbiditet, funksjonell status, ernæring og organfunksjon. Gener og farmakogenetikk kan også påvirke hvordan pasienten responderer på behandling og hvor stor risikoen for bivirkninger er.

Psykososiale faktorer som tro på sykdom og behandling, motivasjon for atferdsendringer, psykisk helse og kognitiv funksjon samt helsekompetanse påvirker evnen til å følge behandlingsplaner og å ta informerte valg. Pasientens holdninger og forventninger kan også påvirke tilfredshet og effekt av oppfølging.

Sosiale og miljømessige forhold som utdanning, inntekt og ressursgrunnlag, sosial støtte, boforhold, språk og kulturell bakgrunn, samt tilgang til helsetjenester og transport, bidrar til variasjon i tilgang til behandling, tilpasning av tiltak og evne til å delta i oppfølging.

Betydningen i praksis er at pasientfaktorer påvirker diagnostiske vurderinger, risikoestimering og valg av behandlingsstrategier, samt sannsynlighet for overholdelse og effekt av tiltak. Eldre pasienter med polyfarmaci, nedsatt funksjonsevne eller lav helsekompetanse illustrerer hvordan pasientfaktorer styrer dosering, oppfølging og behov for tilrettelegging.

Vurdering av pasientfaktorer skjer gjennom intervju, kliniske tester og bruk av kartleggingsverktøy, ofte i samarbeid med pasienten og eventuelt pårørende. Målet er pasientsentrert omsorg, delt beslutningsprosess og tilpasning av behandling til pasientens forutsetninger, samtidig som faktorene er dynamiske og samvirker med helsetjenestens ressurser.