bevissthetstilstand

Bevissthetstilstand er et bredt klinisk begrep som beskriver en persons nivå av våkenhet og bevissthet. Bevissthet består av to komponenter: våkenhet, som handler om om personen er våken, og mentasjon (oppmerksomhet), som handler om innholdet i bevisstheten og evnen til å oppfatte og reagere på omgivelsene. Sammen bestemmer disse komponentene hvorvidt en person har en subjektiv opplevelse av seg selv og verden og hvor responsiv vedkommende er.

Vanlige bevissthetstilstander inkluderer full våkenhet og bevissthet, samt patologiske tilstander som koma (ingen bevisst oppmerksomhet eller våkenhet), vegetativ tilstand (våkenhet uten bevisst opplevelse), og minimalt bevissthetstilstand (sporadiske tegn til bevisst respons). Låst tilstand innebærer bevissthet men betydelige motoriske eller kommunikasjonsmessige begrensninger. Delirium og påvirkninger av anestetika eller sedativer kan også midlertidig påvirke bevisstheten.

Vurdering bruker verktøy som Glasgow Coma Scale ved akutt vurdering, og CRS-R (Coma Recovery Scale–Revised) ved lengre svekkelser. EEG og funksjonell bildediagnostikk kan bidra til å kartlegge bevissthetsnivå og potensial for bedring. Tilstander deles ofte etter varighet: koma og vegetativ tilstand kan være kortvarige eller langvarige; vedvarende vegetativ tilstand og permanent vegetativ tilstand betegner varighet uten bedring.

Årsaker inkluderer traumatiske hjerneskader, slag, hypoksi, infeksjoner, metaboliske forstyrrelser og toksiske påvirkninger. Behandling fokuserer på å opprettholde livsviktige funksjoner, behandle underliggende årsaker og støtte rehabilitering og kommunikasjon der det er mulig. Prognosen varierer betydelig og avhenger av årsak, alvorlighetsgrad og hvor rask behandling gis.

Etiske spørsmål er sentrale i beslutninger om livsforlengende behandling og i å ivareta pasientens ønsker og beste interesse. Samarbeid mellom familie og helsepersonell er viktig for å ta vare på pasientens verdier og mål.