bevegelsesanalyse

Bevegelsesanalyse er en systematisk kartlegging av hvordan noe beveger seg, ofte mennesker. Den dekker beskrivelser av bevegelsesmønstre og intensitet, og omfatter både kinematiske data (posisjon, hastighet og akselerasjon) og kinetiske aspekter (krefter og momenter som påvirker bevegelsen). Bevegelsesanalyse brukes i kliniske, sportslige og ergonomiske sammenhenger for å forstå og forbedre funksjon og ytelse.

Metoder inkluderer optisk bevegelsesfangst med refleksmarkører, inertialmålere (IMU-er), og videobaserte eller markerfrie teknikker. Force plates gir måling av grunnreaksjonskrefter, mens elektromyografi (EMG) registrerer muskelaktivitet. Nyere markerfrie metoder bruker avansert bildebehandling og maskinlæring for å estimere bevegelse uten fysiske markører.

Data behandles ofte ved filtrering av støy og ved hjelp av biomekaniske modeller for å beregne leddvinkler, momenter og kraft (inverse dynamics). Spatiotemporeparametere som skrittlengde, hastighet, cadens og syklusvarighet, samt leddvinkler og kraftkurver, analyseres og eventuelt normaliseres til for eksempel gangsykluser.

Bruksområder inkluderer evaluering av idrettsprestasjon, rehabilitering og funksjonsvurdering i helsevesenet, ergonomi og arbeidsmiljø, samt forskning i biomekanikk og robotikk. Bevegelsesanalyse brukes også i animasjon og spillutvikling der realistisk menneskelig bevegelse er viktig.

Begrensninger inkluderer sensorstøy, feil i markerplassering og hudbevegelser som kan forstyrre nøyaktigheten, samt at måling ofte skjer i kontrollert laboratorieomgivelse og kan være kostbart og tidkrevende. Resultater må tolkes i kontekst og ofte suppleres med klinisk eller funksjonell vurdering.