bevegelses

Bevegelse er endringen i posisjon eller tilstand til et objekt eller system over tid. Den kan måles i forhold til et referansesystem og krever en oppstart- og en sluttidsramme. Bevegelse forekommer i naturen så vel som i menneskelig virksomhet, og kan beskrives i ulike nivåer fra subatomar til samfunnsmessige fenomener.

I fysikk beskrives bevegelse ofte gjennom kinematikk og dynamikk. Kinematikk fokuserer på hvordan posisjon, hastighet og akselerasjon endres over tid, uten å angi årsaker. Dynamikk kobler bevegelse til krefter og masse. Bevegelsestypene kan være rettlinjede, sirkulære eller mer komplekse, og kan analyseres i rammer som referansepunkt og tid.

I biologi er bevegelse en grunnleggende egenskap hos mange organismer. Hos dyr skjer bevegelse gjennom muskler og skjelett, mens mikroorganismer bruker flageller, cilier eller cytoskjelettbaserte mekanismer. Bevegelse er viktig for å finne mat, unnslippe farer, formere seg og opprettholde fysiologiske prosesser som sirkulasjon og vekst.

Innen samfunnsfag brukes begrepet bevegelse også om sosiale bevegelser—organisert kollektiv handling som søker politisk eller sosial endring. I kunst og kultur betegner man ofte bevisste strømninger og grupper som deler en felles stil, idé eller mål, og som påvirker tidsperioden de opptrer i.

Metoder for å studere bevegelse inkluderer observasjoner, eksperimenter, sensormålinger og matematisk modellering. Språket bruker også bevegelsestermål som metaforer for endring og prosess, noe som understreker bevegelsens rolle som et fundamentalt begrep i natur, samfunn og kultur.