bevaringstiltag

Bevaringstiltak er tiltak som har som mål å beskytte og opprettholde biologisk mangfold, naturressurser og økosystemtjenester. Slike tiltak brukes for å forhindre utdøing av arter, bevare økologiske prosesser og sikre at naturmangfoldet forvaltes på en bærekraftig måte.

Bevaringstiltak deles ofte inn i in situ og ex situ. In situ-bevaring skjer i artenes naturlige habitat gjennom verneområder, skjøtsel av habitater, regulering av forurensning og menneskelig påvirkning, samt forebyggende tiltak mot forstyrrelser. Ex situ-bevaring innebærer tiltak utenfor naturen, som oppdrett og avl i fangenskap, frøbanker og genbanker, eller reintroduksjonsprogrammer.

Planleggingen bygger på kunnskap om arters behov og habitatets tilstand, og involverer ofte forvaltningsmyndigheter, fagmiljø, eiere og lokalsamfunn. Overvåking og evaluering av bevaringstiltakene gjør det mulig å justere tiltakene over tid og å dokumentere effekt.

I Norge reguleres bevaringstiltak i stor grad av naturmangfoldloven og tilhørende forskrifter. Internasjonalt spiller nettverk som Natura 2000 en rolle i å sikre bevaring av utvalgte arter og habitater på tvers av landegrenser. Bevaringsarbeid kan også være knyttet til miljøutforming, arealplanlegging og regulatoriske oppgaver knyttet til arealforvaltning.

Eksempler på bevaringstiltak inkluderer opprettelse av verneområder, restaurering av naturlige habitater som våtmarker og skog, konkrete bestandsprogrammer for truede arter, og tiltak for å redusere menneskelig påvirkning i sårbare områder.