naturmangfoldet

Naturmangfoldet, eller biologisk mangfold, betegner mangfoldet av liv i alle former, nivåer og samspill i naturen. Det omfatter genetisk variasjon innen arter, mangfoldet av arter selv og mangfoldet av økosystemer og landskap. Naturmangfoldet er grunnlaget for de prosessene som opprettholder livsgrunnlaget på jorda, og det gir mange av de tjenestene mennesker er avhengige av, som mat, vann, pollinering, klimaregulering og kulturelle opplevelser.

Det genetiske mangfoldet gjør arter i stand til å tilpasse seg endringer og motstå sykdom, mens artsmangfoldet og økosystemmangfoldet sikrer funksjoner som næringssyklus, habitater og klimaregulerende prosesser. Naturens nettverk av planter, dyr og mikroorganismer avhenger av disse nivåene og deres samspill i landskap og økosystemer.

Globale og lokale trusler reduserer naturmangfoldet: ødeleggelse og fragmentering av leveområder, klimaendringer, introduserte arter, overutnyttelse av naturressurser og forurensning. Mange arter er truet eller sårbare, og variasjonen i tilstand mellom regioner er stor. Bevaringsstatusene oppdateres gjennom internasjonale og nasjonale vurderinger som IUCN og nasjonale overvåkningsprogrammer.

Bevaring og forvaltning av naturmangfoldet er en sentral oppgave i Norge og internasjonalt. Norge har naturmangfoldloven som gir rammer for vern og forvaltning, samt krav til konsekvensutredning av planer og tiltak. Vern av naturtyper og viktige økosystemer skjer gjennom verneområder, restaureringstiltak og bærekraftig forvaltning. Internasjonale rammeverk som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og mål knyttet til bærekraftig utvikling styrer arbeidet, sammen med nasjonale strategier og overvåking.

Bevaring av naturmangfoldet er viktig for økosystemtjenester, naturens motstandskraft og menneskelig velferd. Forskning, prosjektbaserte tiltak og økosystembasert forvaltning bidrar til bærekraftig utnyttelse og tilpasning til et skiftende klima. Økt offentlig bevissthet og lokalt engasjement er også sentralt i bevaringsarbeidet.