beregningskraft

Beregningskraft, ofte brukt om computing power, refererer til en systemets evne til å utføre beregninger og behandling av data. Begrepet dekker maskinvarens generelle kapasitet, samt kapasiteten til IT-infrastruktur som datasentre og skytjenester. Det inkluderer prosesseringskraft i CPU-er, grafikkprosessorer (GPU-er), minnekapasitet og båndbredde, samt lagrings- og nettverkskapasiteter som påvirker dataflyt og parallell kjøring.

Beregningskraft måles ikke av ett enkelt tall. Vanlige enheter er FLOPS (flyttallsoperasjoner per sekund), ofte uttrykt i GFLOPS, TFLOPS eller PFLOPS for moderne systemer. Ytterligere måleenheter inkluderer minnebåndbredde, antall kjerner og energieffektivitet. For høyytelsesdatabehandling brukes ofte spesialiserte benchmarktester og rangeringer som tester et bredt spekter av applikasjoner.

Anvendelser av beregningskraft er omfattende. Innen forskning og industri er høy beregningskraft essensiell for vær- og klimamodeller, fluiddynamikk, mekanisk simulering og finansielle risikomodeller. Innen kunstig intelligens og maskinlæring er GPU-basert beregningskraft sentral for trening av store modeller og dataanalyse. Skytjenester måler også beregningskraft i form av tilgjengelig prosessorkapasitet og tilhørende infrastrukturelle ressurser.

Viktige forhold er at beregningskraft ikke alene avgjør ytelsen. Programvareeffektivitet, algoritmer, parallellisering og datatilgjengelighet spiller like stor rolle, og kostnader til strøm, kjøling og infrastruktur påvirker faktisk nytte av beregningskraft i praksis.

Se også: High-performance computing, Cloud computing, Benchmark, FLOPS, Teknisk infrastruktur.