beregningsbelastningen

Beregningsbelastningen refererer til den beregningsmessige byrden som pålegges et system eller en modell ved utførelse. Den omfatter ressursbruken som kreves for å gjennomføre en beregning eller en rekke beregninger, inkludert prosessorbruk, minne, I/O og energiforbruk.

Innen databehandling brukes begrepet om den faktiske eller forventede belastningen som en beregning påfører et system. Det er sentralt i ytelsesanalyse, kapasitetplanlegging og optimering. Belastningen varierer med inn-data størrelse, algoritme og datastrukturer, implementasjon, programmeringsspråk, maskinvare og graden av parallellisering.

I ingeniørfag brukes lignende uttrykk om de beregnede lastene som inngår i modeller for design og sikkerhet, for eksempel ved vurdering av strukturell last, termiske laster eller dynamiske krefter.

Måling og vurdering av beregningsbelastningen skjer gjennom benchmarking og profilering. Man måler ofte kjøretid (CPU-tid), minneforbruk, antall I/O-operasjoner og energiforbruk. Verktøy for profilering, belastningstesting og simulering brukes til å kartlegge flaskehalser, mens teoretiske analyser kan suppleres av empiriske målinger for å estimere hvordan belastningen vokser med økende inn-data eller under worst-case scenarier.

Betydningen av beregningsbelastningen ligger i å sikre ønsket ytelse, pålitelighet og kostnadseffektivitet ved design av systemer og applikasjoner. Det er en sentral del av kapasitetplanlegging og ytelsesoptimalisering.