assosiasjonsstyrke

Assosiasjonsstyrke er definert som graden av kobling eller sammenheng mellom to konsepter eller stimuli i et minne- eller kunnskapssystem. En høy assosiasjonsstyrke gjør at et begrep raskt vekker et annet, noe som påvirker hukommelse, språkstimulering og læring. I teoretiske rammeverk som semantiske nettverk og spredende aktivering beskrives sterke forbindelser som lettere å aktivere og dermed mer framtredende i tankeprosesser og oppgaver.

Måling av assosiasjonsstyrke skjer gjennom ulike metoder. Norske og internasjonale normsett baserer seg ofte på frie assosiasjonsoppgaver der respondenter gir det første ordet som kommer til tanke når de får et stimulusord. Den kan også estimeres eksperimentelt ved å måle reaksjonstider i språklige eller semantiske oppgaver, eller ved å undersøke priming-effekter og hvor ofte to begreper forekommer sammen i tekster. På nivå kan man bruke betinget sannsynlighet P(B|A) for å angi styrken av assosiasjonen mellom A og B.

Faktorer som påvirker assosiasjonsstyrken inkluderer ordfrekvens, recency (hvor nylig ordet har blitt brukt), kontekst og modalitet (auditiv, visuell), samt følelsesmessig innhold og semantisk nærhet. Det legges ofte vekt på forskjellen mellom sterke og svake assosiasjoner, og mellom direkte og indirekte koblinger i nettverksteori.

Anvendelser av assosiasjonsstyrke spenner fra grunnleggende kognitiv forskning til språkvitenskap og anvendt lingvistikk. Dataene er ofte kontektsbestemte og kulturavhengige, noe som innebærer at mål og tolkninger må tilpasses språk og domene. Behovet for klare operasjonaliseringer gjelder derfor alltid når man bruker assosiasjonsstyrke i forskning eller praksis.