arkitekturbeslutninger

Arkitekturbeslutninger er avgjørelser som former et systems arkitektur og gjeldende retningslinjer, og som har varige konsekvenser for struktur, kvalitet og vedlikehold. De bestemmer hvilke komponenter som skal fungere sammen, hvilke teknologier som skal brukes, og hvordan systemet deles opp i modulære enheter.

Beslutningene dekker typisk høy-nivå valg som teknologistakk, arkitekturmønstre, datamodell, grensesnitt mellom komponenter og distribusjon. De påvirker egenskaper som skalerbarhet, ytelse, sikkerhet, pålitelighet og kostnader.

Prosessen innebærer involvering av relevante interessenter, vurdering av alternativer, og en dokumentert begrunnelse for valget. Avveining mellom kvalitetsattributter og kontekstuelle begrensninger som tid, budsjett og kompetanse blir tydeliggjort.

Dokumentasjonen gjøres ofte med Arkitekturbeslutningsregistre (ADR). En ADR inneholder problemstillingen, alternative løsninger, begrunnelsen for valget, konsekvenser og usikkerheter, samt beslutningens status, dato og ansvarlig.

Livsløpet inkluderer opprettelse, periodisk revisjon og eventuell revidering når forutsetninger endres eller ny teknologi blir aktuell. Utdaterte beslutninger bør arkiveres for historisk kontekst.

Fordeler med systematisk arkitekturbeslutning inkluderer bedre kommunikasjon, sporbarhet og mer forutsigbare teknologivalg. Vanlige fallgruver er over- eller underdokumentasjon, mangel på kontekst, eller beslutninger som ikke oppdateres ved endrede behov.

Eksempler på arkitekturbeslutninger kan være valg mellom monolittisk og mikrotjeneste-arkitektur, databaseløsninger (relationell vs NoSQL) og synkron vs asynkron kommunikasjon.

---