arbeidsinkomsten

Arbeidsinntekten er inntekter som er avledet fra arbeid. Den omfatter lønn og annen godtgjørelse for utført arbeid, som timelønn, fast årslønn, bonuser, overtidsbetaling, provisjoner og tips. I tillegg kan arbeidsgivers bidrag til sosiale ordninger og andre ansattytelser inngå i arbeidsinntekten. Arbeidsinntekt skiller seg fra kapitalinntekter (renter, utbytte) og overføringsinntekter (pensjon, stønader) som ikke er avhengige av aktivt arbeid.

Når arbeidsinntekt måles i statistikk, brukes ofte kompensasjon til ansatte som definisjon. Dette inkluderer lønn, bonuser og arbeidsgivers bidrag til sosiale ordninger. Mange kilder rapporterer brutto arbeidsinntekt før skatt og sosiale avgifter; andre gir netto arbeidsinntekt etter skatt for husholdninger.

Faktorer som utdanning, erfaring, yrke, sektor, arbeidstimer og ansettelsestype påvirker størrelsen og fordelingen av arbeidsinntekten. I Norge er arbeidsinntekten også påvirket av tariffavtaler og regionalt arbeidsmarked, og det er kjente kjønns- og innvandrerrelaterte inntektsforskjeller. På makroøkonomisk nivå omtales ofte arbeidsinntektenes andel av BNP (arbeidsinntektens andel). Denne andelen gir innsikt i forholdet mellom lønnsutbetalinger og kapitalinntekter i økonomien og kan endres ved endringer i produktivitet, skatt eller eierforhold.

Bruk og betydning: Arbeidsinntekten er sentral i statistikk, makroøkonomi og arbeidsmarkedspolitikk. I Norge er den faktiske lønnsveksten påvirket av konjunkturer og politiske beslutninger, inkludert skattenivåer og trygdeordninger. Studier av arbeidsinntekten brukes til å vurdere inntektsskjevhet og levekår.