arbeidsgiverfeltet

Arbeidsgiverfeltet er et analytisk begrep som brukes i sosiologi og arbeidsmarkedsforskning for å beskrive det sosiale feltet der arbeidsgivere opererer. Feltet omfatter både store og små virksomheter, bransjeorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner, samt forholdet til staten, fagforeninger og finansielle aktører. Gjennom dette feltet formuleres og håndheves praksiser knyttet til ansettelse, lønn, arbeidsvilkår og investeringer.

Feltet kjennetegnes av spesifikke maktstrukturer og normer; beslutninger tas i samspill mellom konkurranse, regulering, skatter og subsidier, og maktforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I Norge er forholdet mellom arbeidsgivere og ansatte ofte preget av tariffavtaler og samarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner som NHO og arbeidstakerorganisasjoner, noe som påvirker lønnsdannelse og arbeidsbetingelser.

Feltet står i forhold til andre sosiale felt, slik som arbeidstakernes felt og statens reguleringsfelt. Mobilisering av kapital, innovasjon, teknologisk utvikling og globalisering endrer feltgrensene og aktørenes strategi. Innvandring, automatisering og omstilling i næringer kan endre hvem som dominerer i feltet og hvilke ferdigheter som etterspørres.

Forskning på arbeidsgiverfeltet ser ofte på lønnsdannelse, rekruttering, kompetanse og ulikhet, regional og bransjevis utvikling, og hvordan politikk og organisasjonsformer påvirker arbeidsgiveres atferd. Som analytisk begrep er arbeidsgiverfeltet ikke et institusjonelt avgrenset område, men en måte å beskrive relasjonene mellom aktører som har økonomisk makt i arbeidslivet.