antiviraler

Antiviraler er legemidler som hemmer replikasjonen av virus og brukes for å behandle virussykdommer eller forebygge infeksjon hos personer med risiko. De virker ofte spesifikt mot ett eller få virusespekter og har mindre bredt spektrum enn mange antibiotika. Ikke alle virus har effektive antivirale midler.

Antivirale mekanismer varierer og tar sikte på ulike stadier i virussyklusen. Eksempler inkluderer nucleoside analoger som hindrer viral DNA- eller RNA-syntese, proteasehemmere, og neuraminidasehemmere som reduserer spredning av influensaviruset.

Eksempler på antivirale legemidler inkluderer aciclovir og valaciclovir for herpesinfeksjoner, oseltamivir og zanamivir mot influensa, sofosbuvir og andre direktevirkende antiviraler mot hepatitt C, samt antiretrovirale midler som brukes i behandling av HIV. Remdesivir har vært brukt ved enkelte coronavirusinfeksjoner, inkludert SARS-CoV-2.

Bruken av antiviraler avhenger av riktig diagnose og tidspunkt. Mange midler er mest effektive når behandlingen igangsettes tidlig i infeksjonen. Resistensutvikling kan redusere effekt over tid, og bivirkninger varierer mellom legemidler og pasienter. Behandlinger overvåkes vanligvis av helsepersonell.

Utviklingen av antivirale midler fortsetter mot bredere spektrum, lavere resistens og bedre sikkerhet. Forskningen omfatter kombinasjonsterapi og nye forbindelser, samt vurdering av bruk hos gravide, eldre og barn. Tilgjengelighet og pris begrenser ofte bruken, særlig i lavinntektsland.

Antiviraler utgjør et viktig verktøy i infeksjonsbekjempelse og kompletterer vaksinasjon og andre folkehelsetiltak for å redusere sykdomsbyrde og spredning.