antioksidantsystemene

Antioksidantsystemene omfatter et nettverk av molekyler i levende organismer som jobber sammen for å nøytralisere frie radikaler og andre oksidanter. Disse stoffene kan skade celler, DNA og proteiner, og er assosiert med aldring og ulike sykdommer. Systemene kan deles inn i to hovedkategorier: enzymatiske og ikke-enzymatiske antioksidanter.

Enzymatiske antioksidanter inkluderer enzymer som superoksiddismutase (SOD), katalase (CAT) og glutationperoksidase (GPx). Disse enzymene omdanner skadelige frie radikaler til mindre reaktive og ufarlige stoffer. For eksempel konverterer SOD superoksidradikaler til oksygen og hydrogenperoksid, som deretter brytes ned av katalase og glutationperoksidase.

Ikke-enzymatiske antioksidanter er molekyler som direkte kan reagere med og nøytralisere frie radikaler. Dette inkluderer vitaminer som vitamin C (askorbinsyre) og vitamin E (tokoferoler), samt mineraler som selen og sink. Stoffskifteprodukter som glutation og urinsyre fungerer også som viktige ikke-enzymatiske antioksidanter. Disse molekylene kan gi elektroner til frie radikaler, noe som stabiliserer dem og forhindrer ytterligere skade.

Samspillet mellom disse enzymatiske og ikke-enzymatiske komponentene danner en kompleks og robust forsvarsmekanisme som beskytter cellene mot oksidativt stress. Balansen i antioksidantsystemene er avgjørende for helsen, og ubalanse kan bidra til utviklingen av sykdommer.