akuttreaksjoner

Akuttreaksjoner er raske reaksjoner som oppstår kort tid etter eksponering for et legemiddel, et stoff, en vaksine eller en annen stimuli. De kan variere i alvorlighetsgrad fra mildt ubehag til livstruende tilstander og skiller seg fra senere eller mindre tydelige bivirkninger ved at tidsrammen er rask og ofte koblet til en spesifikk eksponering.

Årsaker og mekanismer kan være immunologiske eller ikke-immunologiske. Immunologiske akuttreaksjoner inkluderer IgE-avhengig anafylaksi og andre allergiske reaksjoner. Ikke-immunologiske reaksjoner inkluderer infusjonsreaksjoner, cytokinstimulerte reaksjoner og direkte toksiske effekter. Noen legemidler kan også forårsake ikke-allergiske, men akutte bivirkninger som raskt forverres ved administrasjon.

Klinisk presentasjon varierer og kan inkludere hudsymptomer (utslipp, urtikaria, angioødem), respirasjonssymptomer (dyspné, wheezing), sirkulatoriske endringer (hypotensjon, takykardi) og gastrointestinale symptomer (kvalme, oppkast). Anafylaksi er en særlig alvorlig form som ofte krever rask behandling og vurdering av luftvei og sirkulasjon.

Diagnostikk er primært klinisk og tidsmessig koblet til eksponeringen. Ved mistanke om anafylaksi kan blodprøver som tryptase vurderes i løpet av de første timene. Differensialdiagnoser inkluderer vasovagal synkope, panikkreaksjoner og andre akutte tilstander som kan etterligne akuttreaksjoner.

Behandling og håndtering fokuserer på rask reversering av livstruende symptomer: avbryt eksponering, gi adrenalin ved anafylaksi, sikre luftvei og oksygentilførsel, tilfør intravenøs væske, og vurdere antihistaminer og kortikosteroider. Pasienter som har kjent risiko bør få opplæring og eventuelt bære adrenalin autoinjektor. Dokumentasjon og rapportering av akuttreaksjoner til relevante legemiddelovervåkingssystemer er viktig for trygghet i behandlingen og forebygging.