aktivforvaltning

Aktivforvaltning er investeringsforvaltning der en forvalter eller et forvalterteam bevisst velger verdipapirer og justerer porteføljen med mål om å overgå referanseindeksen. Aktivforvaltning forekommer i ulike aktivaklasser som aksjer, obligasjoner og blantingsfond, samt i alternative investeringer. Forvalterens beslutninger baseres på analyse, forskning og vurdering av risiko, kostnader og forventet avkastning.

Tilnærmingen innebærer ofte fundamental analyse av selskaper eller makroøkonomiske forhold, kvantitative modeller og markedsinnsikt. Forvaltere kan sette individuelle kjøps- og salgskriterier, justere eksponering mot sektorer, land eller risikofaktorer, og endre posisjoner i løpet av mandatets tidsramme for å søke meravkastning.

Ytelse og kostnader: Aktivforvaltning har typisk høyere kostnader enn passiv forvaltning på grunn av forskning og transaksjoner. Forskning viser at de fleste aktive fond ikke klarer å slå sine indeksreferanser etter kostnader over lengre tid i effektive markeder. I mindre effektive markeder eller i spesifikke nisjer kan forvaltere imidlertid oppnå alfa og risikojustert avkastning. Evaluering av ytelse bruker måleenheter som alfa, Sharpe-ratio og informasjonsratio.

Organisering og regulering: Aktivt forvaltede fond og separate porteføljer drives av banker eller kapitalforvaltningshus og følger nasjonale regler og rapporteringskrav. I mange jurisdiksjoner gjelder også internasjonale standarder og UCITS-regelverk for fond som tilbys i EØS-området. Investorer bør vurdere kostnader, risiko og potensial for meravkastning ved valg av aktiv forvaltning.