referanseindeksen

Referanseindeksen er et statistisk mål som fungerer som en standard eller målestokk for å vurdere avkastningen til en portefølje eller et investeringsmandat. Den gir et representativt bilde av hvordan et utvalg av verdipapirer eller andre eiendeler har utviklet seg over tid.

Den representerer utviklingen til et definert sett av verdipapirer og beregnes ofte som prisavkastning eller totalavkastning (inkludert utbytte eller renteinntekter). Indeksen kan være geografisk avgrenset, sektorbasert eller bredt sammensatt, og kan være kapitalvektet, likvektet eller andre vektingsmetoder. Baseverdien, beregningsmetoden og

periodisk rebalansering fastsettes i indeksen metodikk.

Referanseindeksen brukes som prestasjonsmål for forvaltere, som mandat for passive fond som forsøker å speile indeksen, og som underliggende for finansielle produkter som futures, swapper eller andre derivater. Den gir investorer et verktøy for å måle risiko, avkastning og kostnader i forhold til en standard.

Typer av referanseindekser omfatter aksjeindekser, rente- og kredittindekser, obligasjonsindekser og blandede eller multi-asset indekser. Indekser kan være globale, regionale eller sektorspesifikke, og de kan gi totalavkastning eller prisavkastning. Metodikk, datakilder og kontroller for rebalansering er sentrale for indeksens transparens og pålitelighet.

Begrensninger inkluderer mulig avvik mellom indeksen og individuelle porteføljer (tracking error), survivorship bias ved historiske data og virkningen av indeksrevisjoner på historiske tall.