obligasjoner

Obligasjoner er gjeldsinstrumenter som brukes av utstedere som stater, kommuner og selskaper for å skaffe kapital. En obligasjon representerer et lån fra kjøperen til utstederen, som forplikter seg til å betale periodiske rentebetalinger og å tilbakebetale det nominelle beløpet ved obligasjonens forfallsdato.

Rentebetalingen kalles kupong og kan være fast eller flytende. En fast kupong gir faste beløp gjennom hele løpetiden, mens en flytende kupong følger en referanserente pluss en tilleggssats. Ved prisfastsettelse beregnes obligasjonens pris som nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer, diskontert med avkastningen som investor krever. Priser påvirkes av endringer i markedsrentenivå, utstederens kredittrisiko og likviditet.

Typer obligasjoner inkluderer statsobligasjoner (utstedt av staten), kommunale obligasjoner (utstedt av lokale myndigheter) og selskapsobligasjoner (utstedt av selskaper). De kan være sikre eller usikrede, og noen kan være konvertible til aksjer eller ha andre tilleggsegenskaper som innløsningsklausuler. Gjeldende vilkår omfatte løpetid, kupongtype og eventuelle sikkerheter.

Risikoprofilen til obligasjoner omfatter kredittrisiko (sjansen for mislighold), renterisiko (prisendringer ved renteendringer), tilbakekjøps- eller innløsningsrisiko og likviditetsrisiko. Obliasjoners avkastning styres av kredittvurderinger fra ratingbyråer, som gir en indikasjon på risiko og forhold som påvirker pris og likviditet.

Investorer kjøper obligasjoner for stabil inntekt, kapitalbevaring og diversifisering i porteføljen. Verdien i sekundærmarkedet kan svinge, og skattestatus variere mellom jurisdiksjoner. Det er viktig å vurdere løpetid, risiko og likviditet ved valg av obligasjoner.