akseptorer

Akseptorer er stoffer, molekyler eller atomer som tar imot en eller flere partikler i en kjemisk reaksjon eller biokjemisk prosess. Begrepet brukes i ulike fagfelt, men kjernen er at akseptoren fungerer som mottaker av elektroner, protoner eller elektronpar. Avhengig av kontekst kan akseptorer referere til elektronakseptorer i redoksreaksjoner, protonakseptorer i syre-base-reaksjoner, eller generelt som elektronpar-akseptorer i Lewis-kjemi.

I redoksreaksjoner fungerer elektronakseptorer som mottakere av elektroner og blir reduert. Typiske elektronakseptorer inkluderer oksygen i aerob celleånding, samt ulike uorganiske forbindelser som nitrat, sulfat, mangan(IV) og jern(III) i anaerobe prosesser. I fotosyntese fungerer NADP+ som et viktig elektronakseptor som blir redusert til NADPH, noe som bidrar til oppbygging av reduktive stoffer som brukes i karbonfiksering.

I syre-base-kjemi kan protonakseptorer være baser, fordi de tar imot protoner i Brønsted-Lowry-typer av reaksjoner. I Lewis-kjemi defineres et elektronpar-akseptor som en Lewis-syre, mens en elektronpar-donor er en Lewis-base; derfor beskrives mange katalytiske og koordinasjonsreaksjoner i metallnav og organiske disipliner som overføringer til eller fra aksessorer som aksepterer elektronpar.

Betydning og anvendelser av akseptorer spenner fra grunnleggende kjemi til biologi og miljøkjemi. De er sentrale i energiproduksjon i organismer, i industrielle prosesser og i miljøfysiske og kjemiske sykluser der oksidasjonstilstander endres.