Voksenhjerne

Voksenhjerne er den delen av sentralnervesystemet som fungerer i voksen alder og koordinerer tanker, bevegelser, sanseinntrykk og emosjoner. Den er resultatet av lang utvikling, men forblir plastisk og reagerer kontinuerlig på erfaringer og miljø. Hjernen bruker omtrent 20 prosent av kroppens energi, til tross for at den utgjør rundt 2 prosent av kroppsvekten.

Anatomtisk består voksenhjernen av cerebrale cortex, limbiske system, hippocampus, basalganglier, cerebellum og hjernestamme. Frontallapper er sentrale for planlegging og selvkontroll; parietellapper for oppmerksomhet og sensoriske integrasjoner; temporallapper for språk og hukommelse; occipitallapper for syn. Grå substans inneholder nerveceller, mens hvit substans består av myeliniserte aksoner som forbinder ulike områder og muliggjør rask kommunikasjon.

Utvikling stopper ikke i barndommen. Voksenhjerne viser vedvarende plastisitet; læring og erfaringer kan styrke eller omorganisere synaptiske forbindelser og nettverksvev. Mikroskopiske endringer involverer synaptisk styrke og gliaceller. Neurogenese i voksne mennesker forekommer hovedsakelig i hippocampus i en begrenset utstrekning.

Aldring påvirker hjernen gjennom redusert volumer i grå og hvit substans, endringer i synaptisk tetthet og redusert kapasitet for rask informasjonsbehandling. Begrepet kognitiv reserve beskriver personlige forskjeller i evne til å kompensere for hjernens aldring. Vanlige tilstander inkluderer slag, demenssykdommer som Alzheimer og Parkinson, samt vaskulære eller degenerative lidelser. Livsstil som fysisk aktivitet, intellektuelle utfordringer og god søvn kan bidra til å opprettholde funksjon.

Forskning bruker bildediagnostikk som fMRI, DTI og PET for å studere hjernens nettverk og funksjonsendringer hos voksne. Resultatene ligger til grunn for rehabilitering, læringsstrategier og behandling av nevrodegenerative tilstander.