hjernestamme

Hjernestammen er den nedre delen av hjernen som forbinder storhjernen og lillehjernen med ryggmargen. Den består av tre hoveddeler: midthjernen (mesencephalon), pons (metencephalon) og medulla oblongata (myelencephalon).

Hjernestammen huser kraniale nervekjernene for de fleste kraniale nerver (III–XII), retikulær dannelse og viktige ledningsbaner mellom hjernen og ryggmargen. Den regulerer autonome funksjoner som pusting, hjertefrekvens og blodtrykk, og styrer reflekser som svelging, hosting og oppkast. Den deltar også i regulering av søvn og våkenhet gjennom retikulær aktiveringssystemet.

Skade eller sykdom i hjernestammen kan være livstruende, fordi den kan påvirke vitale funksjoner og mange kraniale nervesystemer. Hjernenstammeinfarkt kan gi spesifikke syndromer som låst tilstand ved ventral pontinskade; andre skader kan føre til koma eller kombinerte nevrologiske underskudd.

Blodtilførselen til hjernestammen kommer hovedsakelig fra vertebrale arterier og basilararterien, med perforerende grener som forsyner medulla og pons og grener ved basilarens topp som forsyner midthjernen. Embryonalt utvikler den seg fra rhombencephalon (myelencephalon og metencephalon) og mesencephalon.

I norsk og dansk brukes ordet hjernestamme, som tilsvarer engelsk brainstem.