Vinkelmålinger

Vinkelmålinger omhandler måling av vinkler mellom retninger eller linjer i rommet, eller mellom planer. Måleenhetene inkluderer grader (°) og radianer (rad). En full sirkel består av 360°, og 1° består av 60 minutter (′), som igjen består av 60 sekunder (″).

I landmåling og teknisk måling brukes ulike instrumenter for å måle vinkler. Vanlige instrumenter er teodolitt, totalstasjon og moderne optiske eller elektroniske goniometre. Målingen skjer ved å rette instrumentets retning mot forskjellige mål og avlese sirkelen med lesesirkel eller elektronisk avlesing. Vinkelmålinger kan gjennomføres som direkte måling i felt eller indirekte via beregninger basert på koordinater og referanser.

Viktige typer vinkler i praksis er horisontalvinkel (azimut), som angir retningen i horisontalplanet fra et fast referansepunkt, og vertikalvinkel (heving eller fall), som angir opp- eller nedhelling i forhold til horisonten. I tillegg kan man måle zenit‑ eller innfallsvinkler i tre dimensjoner. Mange måleopplegg gir både horisontale og vertikale vinkler for å bestemme retning og høyde.

Bruk og anvendelser inkluderer landmåling, bygg- og anleggsprosjekter, kartproduksjon og navigasjon. Presise vinkelmålinger er avgjørende for riktig plassering av konstruksjoner og for å sikre at målinger er konsistente over avstander og høydeforskjeller.

Nøyaktighet og feilkilder er sentrale temaer. Feil oppstår fra instrumentets egne toleranser, feil justering, dårlig sentering eller nivellering, avlesingsfeil, og miljøfaktorer som atmosfærisk refraksjon og temperaturendringer. Korreksjoner og kalibrering av instrumentet, samt grundig oppsett og gjentatte målinger, bidrar til å redusere usikkerhet.