Vertikalprofilering

Vertikalprofilering er en metode for å beskrive hvordan en bestemt egenskap varierer med høyden eller dybden langs en vertikal akse. Metoden innebærer å samle inn måledata langs en vertikal linje eller profil og å fremstille verdier som funksjon av vertikalposisjon.

Anvendelsesområder inkluderer geologi og geoteknikk for kartlegging av jordlag og grunnvann, meteorologi og luftfart for vertikale temperatur- og fuktighetsprofiler, havforskning og miljøovervåking for profiler av temperatur, salinitet, oksygennivå og forurensning i vassdrag og marine områder. I bygg- og anleggsprosjekter kan vertikalprofilering brukes til å vurdere materialegenskaper som fuktighet og tetthet i fundamenter.

Metoder omfatter direkte prøvetaking i dybder ved borehull eller sonder ute i felt, samt bruk av instrumenterte sensorer som måler parametere over vertikale lag. Avanserte metoder inkluderer atmosfæriske profiler via radiosonder, og CTD-sensorer i havet for temperatur, salinitet og oksygennivå. Fjernmåling som lidar eller radar kan gi indirekte vertikale profiler i utvalgte tilfeller.

Data behandles med georeferering og kalibrering av instrumenter, deretter presenteres som funksjon av vertikalposisjon. Vanlige bearbeidingssteg er filtrering, interpolasjon og visualisering i profiler, grafer eller varme-kart.

Fordeler inkluderer detaljert innsikt i vertikale variasjoner, mens begrensninger omfatter kostnader, behov for tilgang til prøvesteder og avhengighet av spesialisert utstyr og fagkompetanse.

Se også: vertikal profil, borelogg, CTD, radiosonder.