Ventrikkelene

Ventrikkelene, eller ventriklene, er hulrom knyttet til to hovedsystemer i menneskekroppen: hjernen og hjertet. Begrepet brukes i ulike fagfelt, og betydningen avhenger av konteksten. I nevrovitenskap refererer ventriklene til cerebrospinalvæske-systemet, mens i kardiologi refererer ventriklene til de to kamrene i hjertet.

Hjerneventriklene består av fire ventrikler: de to laterale ventriklene i storhjernen, samt tredje og fjerde ventrikkel. De er forbundne med åpninger og akvedukter og inneholder cerebrospinalvæske (CSF), produsert hovedsakelig av choroide plexus. CSF beskytter hjernen, gir næring og hjelper med å regulere trykk og avfall. Klinisk relevans inkluderer hydrocephalus ved obstruksjon eller overproduksjon av CSF, samt medfødte eller ervervede misdannelser i ventrikelsystemet.

Hjertets ventrikler består av høyre ventrikkel og venstre ventrikkel, adskilt av en septum. Høyre ventrikkel pumper blod til lungene via pulmonalklaffen og pulmonalarterien; venstre ventrikkel pumper oksygenrikt blod ut i kroppen via aorta. Veggene i venstre ventrikkel er tykkere enn i høyre på grunn av behovet for høyere trykk i systemisk sirkulasjon. Ventilene mellom atrier og ventrikler (trikuspid og mitral) sikrer enveis blodstrøm. Kliniske tilstander som påvirker ventriklene inkluderer hjerteinfarkt, ventrikkelflimmer og hjertesvikt.

Totalt spiller ventriklene en sentral rolle i både sentralnervesystemets væskebalanse og hjertets sirkulasjon, og feil i disse strukturene kan få omfattende konsekvenser for helse og funksjon.