Utviklingsvurdering

Utviklingsvurdering er en kontinuerlig prosess der en persons utvikling og læring vurderes over tid. I norsk utdanningskontekst brukes begrepet om å dokumentere hvordan elevers og barns utvikling utvikler seg i ulike dimensjoner, med vekt på å støtte videre vekst og tilpasse undervisningen. Den formative karakteren av utviklingsvurdering betyr at hovedformålet er å gi tilbakemeldinger og justere tiltak, ikke å gi en endelig karakter eller rangering.

Omfang og formål: Utviklingsvurdering brukes i barnehage og grunnopplæring for å kartlegge utvikling innen språk, sosiale og emosjonelle ferdigheter, kognitiv utvikling, motorikk og læringsprosesser. Prosessen involverer elever eller barn, foresatte og pedagoger, og resultatene brukes til å sette mål, planlegge målrettet undervisning og tilby nødvendig støttetiltak.

Metoder og praksis: Observasjoner i daglig praksis, vurderingsporteføljer, arbeid med læringslogg, elevmedvirkning og dialog med foresatte er vanlige verktøy. Dokumentasjonen bør være mangfoldig og kontekstbasert og hviler på læreplanenes kompetansemål og utviklingsmål. Inkluderende tilnærming innebærer tilrettelegging for alle elever, også de med behov for spesialundervisning.

Forhold til andre vurderingsformer: Utviklingsvurdering er primært formative og utviklingsorienterte, og bør brukes sammen med summativ vurdering for å få et helhetlig bilde. Det er viktig at vurderingen er valid, reliabel og etisk forsvarlig. Personvern, samtykke og åpenhet om formål og bruk av data er sentralt, og resultatene skal bidra til å forbedre undervisning og støtte.

Utfordringer og kritikk: Ressursbruk, tid og behov for felles forståelse blant ansatte kan påvirke kvaliteten. Risiko for subjektivitet i observasjoner og ulike praksiser mellom skoler kan oppstå. God ledelse, felles retningslinjer og kontinuerlig profesjonell utvikling er nødvendig for å sikre rettferdig og nyttefull utviklingsvurdering.