Utvekslingsinteraksjoner

Utvekslingsinteraksjoner er samspill mellom to eller flere stoffer som påvirker hverandres effekt eller forekomst i kroppen. Begrepet brukes særlig i klinisk farmasi og legemiddelvitenskap for å beskrive hvordan legemidler, næringsstoffer eller andre substanser kan endre hverandres biotilgjengelighet eller virkning.

Interaksjonene deles ofte inn i farmakokinetiske og farmakodynamiske. Farmakokinetiske interaksjoner påvirker kroppens håndtering av et legemiddel: absorpsjon, distribusjon, metabolisme og eliminasjon. Eksempler inkluderer hemming eller induksjon av leverenzymer som CYP450-klasser, eller påvirkning av transportproteiner som P-glycoprotein, som endrer plasmakonsentrasjoner. Farmakodynamiske interaksjoner oppstår når to stoffer påvirker samme reseptor eller fysiologisk mekanisme, slik at effekten forsterkes eller motvirkes.

Virkningene kan være ønsket eller uønsket: økt risiko for bivirkninger, redusert terapeutisk effekt eller endret tidsforløp av effekt. Klinisk identifikasjon og forebygging krever en fullstendig legemiddelliste, vurdering av potensielle kilder til interaksjoner og bruk av pålitelige interaksjonsdatabaser.

Håndtering inkluderer dosejustering, tidsforskjøvet administrasjon, alternativ behandling eller økt klinisk monitorering for sikkerhet og effekt. Pasientinformasjon bør også vektlegge tegn på endret effekt eller bivirkninger. Personer med høy risikoprofil inkluderer eldre, personer som bruker mange legemidler, samt personer med lever- eller nyresykdom.