Uttømming

Uttømming er et norsk begrep som beskriver prosessen der en naturressurs, en populasjon eller en art blir brukt opp eller reduseres til et nivå som ikke lenger kan opprettholdes i en gitt sammenheng. Begrepet brukes i miljø- og ressursforvaltning og kan referere til både globale og lokale forhold, der lokale uttømminger ofte ses som kritiske nedganger og i verste fall som utryddelse.

Uttømming forekommer i ulike sammenhenger, blant annet i naturressurser som fiskebestander og mineralforekomster, samt i biologiske populasjoner. Det kan innebære både midlertidige og permanente fravær av en art i et område, samt varige reduksjoner i samlede bestander.

Årsaker inkluderer overutnyttelse, habitatødeleggelse, klimaendringer, invasive arter og forurensning. Naturlige svingninger i befolkningens størrelse og samspill mellom arter kan også bidra til uttømming hvis de møter ytterligere påkjenninger fra menneskelig virksomhet eller miljøforhold.

Konsekvenser inkluderer tap av biologisk mangfold, endringer i økosystemfunksjoner og -tjenester, samt økonomiske og kulturelle effekter for lokalsamfunn og næringsliv. Forebygging og mottiltak omfatter bærekraftig forvaltning, vern av kritiske habitater, restocking eller restaurering der det er mulig, og kontinuerlig overvåking av trusler og trender.

Se også: bærekraft, artsvern, naturressursforvaltning.