Utgangsverdien

Utgangsverdien, eller utgangsstatusen, er tallet som et program returnerer til operativsystemet når det avsluttes. Den brukes for å kommunisere om kjøringen gikk vellykket og hvilken tilstand som eventuelt oppsto. I praksis fungerer utgangsverdien som en kilde til informasjon for andre programmer og skript som kjører etter hverandre.

I Unix-liknende systemer er utgangsverdien vanligvis et 8-bits tall (0–255). 0 betegner vanligvis suksess, mens ikke-zero-verdier angir ulike feilkoder. Det er opp til hvert program å velge hvilke verdier som skal brukes for ulike feilscenarier. Når et program avsluttes, kan skallet hente utverdien av prosessen gjennom avslutningsstatusen, og i de fleste shells kan man lese den med spesifikke kommandoer eller variabler (for eksempel $? i mange POSIX-skall).

I programmeringsspråk gjenspeiles utgangsverdien ofte av det som returneres eller avsluttes med. I C returnerer main en heltallverdi; i Python kan sys.exit indikere en utgangsverdi; i Java kan System.exit angi en spesifikk verdi. Skall og andre kjøreomgivelser lar også programmer eksplisitt avslutte med en ønsket verdi.

Praktisk bruk inkluderer å sjekke om en kommando eller et program har lykkes før videre kjøring av et skript, og å bruke utgangskoder til feilsøking og feilhåndtering. Noen programmer bruker spesifikke koder for bestemte feiltilstander, mens andre bruker generelle verdier. Det er viktig å være oppmerksom på plattformvariasjon: mens 0 er vanligvis suksess, og ikke-zero betyr feil, kan betydningen og tolkningen av verdier variere mellom operativsystemer og miljøer.