utgangsstatusen

Utgangsstatusen, eller exit status, er en statuskode som et program returnerer når det avslutter kjøretiden. Den brukes til å formidle resultatet av kjøringen til andre programmer, skript eller brukeren. I de fleste Unix-liknende systemer er utgangsstatusen en heltallsverdi mellom 0 og 255, og den mest brukte tolkningen er at 0 betyr vellykket avslutning mens non-zero indikerer feil eller en bestemt tilstand.

Bruk og lesing av utgangsstatusen varierer mellom miljøer. I skallet på Unix-liknende systemer lagres verdien av den siste kjørte kommandoen i variabelen $? og kan brukes i betingede uttrykk. I Windows batch-skript får man tilgang til utgangsstatusen via variabelen %ERRORLEVEL%. I programmeringsspråk som C returnerer main en heltallsverdi, og man kan bruke exit()-kallet for å angi status.

Vanlige konvensjoner inkluderer at 0 betyr suksess, mens andre verdier betegner ulike feiltilstander. Noen programmer følger egne codesystemer, og avsluttets verdier kan variere mellom applikasjoner. Videre er det vanlig å kjenne til at et program som avslutter med en verdi over 128 ofte betyr at prosessen ble avsluttet av et signal; i mange systemer blir exit-kode 128 pluss signals nummer brukt (for eksempel 130 for SIGINT). I tillegg brukes ofte kode 130 ved avbrutt kjøring og 126/127 ved henholdsvis "cannot execute" og "command not found". Avanserte brukere burde også kjenne til at verdier mellom 64 og 78 ofte refereres i standardkostnader som sysexits.h, hvor EX_USAGE, EX_DATAERR, EX_NOINPUT, EX_NOUSER og EX_CONFIG er vanlige kjennetegn.

Betydningen av utgangsstatusen er sentral i feilsøking og feilbehandling: den lar skript avgjøre om en operasjon må retries, logges eller avsluttes.