Utenforskap

Utenforskap, også kalt sosial eksklusjon i norsk offentlig språk, beskriver en tilstand der enkeltpersoner eller grupper ikke deltar fullt ut i samfunnets økonomiske, sosiale og kulturelle liv. Det er mer enn lav inntekt: det innebærer barrierer for tilgang til arbeid, utdanning, helse- og velferdstjenester, bolig og muligheten til å delta i fellesskapet og i politiske prosesser. Begrepet brukes i sosiologi, folkehelse og offentlig policy for å beskrive hvordan strukturelle forhold og personlige forhold begrenser deltakelse og sosial tilhørighet.

Årsaker og risikogrupper: Utenforskap har mange årsaker, blant annet økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet, lav utdanning, diskriminering og stigma, funksjonsnedsettelser, språk- eller kulturbarrierer, og geografisk eller digital isolasjon. Risikoen er særlig høy blant innvandrere og flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne, eldre og ungdom i sårbare livssituasjoner. Konsekvensene inkluderer dårlig helse og livskvalitet, psykiske helseplager, redusert livsutfoldelse og begrensede muligheter for utdanning og arbeid.

Måling og politikk: Utenforskap måles med indikatorer som sysselsetting, inntekt, utdanningsnivå, boligsituasjon, sosiale nettverk og opplevd tilhørighet. Politikken adresserer området gjennom inkluderende velferdsordninger, anti-diskrimineringsarbeid, universell utforming av tjenester og tiltak som styrker utdanning, arbeidsmarkedsdeltakelse og sosiale nettverk. I tillegg fokuseres det på målrettede programmer for grupper med høy risiko og på samfunnsbygging i lokalsamfunn for å redusere barrierer og fremme deltakelse.