Transportelektronikk

Transportelektronikk er et tverrfaglig felt som omfatter elektronikk og programvare brukt i transportsektoren, særlig i kjøretøy som personbiler, busser, lastebiler, tog og maritim og luftfartstransport. Hovedområdet omfatter styringssystemer, kraft-elektronikk, sensorer, aktuatorer og kommunikasjonsnettverk som muliggjør propulsion, sikkerhet, informasjon og komfort.

Systemarkitektur og komponenter består av ulike, ofte sammenkoblede E/E-arkitekturer. Høye spenninger (HV) og lavspenningssystemer (LV) skiller seg ut gjennom inverters, DC-DC-konvertere og ladekretser, motorstyring og energistyring. Hovedkontrollerenheter (ECU-er) og domain- eller sentraliserte kontrollerenheter styrer funksjoner fra drivverk til karosseri og komfort. Kommunikasjonsnettverk som CAN, LIN, FlexRay og Automotive Ethernet knytter komponenter sammen og muliggjør sanntidsdata og ADAS-funksjoner.

Funksjoner og domener inkluderer propulsion og energistyring (motorstyring, inverter og BMS), kjøretøysikkerhet (ABS, ESC, kollisjonsvarsling og ADAS) samt karosseri- og komfortsystemer (belysning, klimakontroll, infotainment). Videre vokser funksjoner innen V2X-kommunikasjon og dataanalyse. Både HV- og LV-elektronikk må være robuste, pålitelige og varmehåndterte for å tåle krevende kjøreforhold og elektromobilitetens krav.

Sikkerhet, standarder og reguleringer spiller en sentral rolle. ISO 26262 dekker funksjonell sikkerhet i kjøretøy, ISO 21434 adresserer cybersikkerhet, og EMC-krav samt sertifiseringer regulerer pålitelighet og interoperabilitet. Innen lade- og batterisystemer gjelder relevante IEC-standarder (for eksempel IEC 61851 og IEC 62196) samt nasjonale og regionale bestemmelser som påvirker implementering og oppdateringer.

Trender og utfordringer inkluderer økende elektrifisering, autonome kjøretøy og OTA-oppdateringer. Utviklingen krever modulære E/E-arkitekturer, styrket cybersikkerhet, kostnadskontroll og robusthet mot miljøpåvirkninger som temperatur, vibrasjoner og elektromagnetisk støy.