Transfusjonsoverførbare

Transfusjonsoverførbare beskriver infeksiøse agenser og sykdommer som kan overføres ved blodtransfusjon eller ved bruk av blodprodukter. Begrepet omfatter virale, bakterielle og parasittære agens samt prioner og andre organismer som kan finnes i blod eller blodkomponenter. Vanlige eksempler er virus som humant immunsviktvirus (HIV), hepatitt B og C, og humant T-lymfotropt virus (HTLV); bakterielle kontaminasjoner som kan forårsake septiske transfusjonsreaksjoner; parasitter som malaria og Babesia; og andre agens som syfilis bakterie (Treponema pallidum) eller visse prioner.

Overføring skjer når blod eller blodprodukter inneholder et infeksiøst agent ved tidspunktet for transfusjonen. Risikoen varierer avhengig av agenstype, samt produksjons- og behandlingsprosesser av blodprodukter. Ulike komponenter kan være utsatte for ulike risikoer; for eksempel er bakteriel kontaminasjon en viktig årsak til reaksjoner ved plateetransfusjon, mens virus og prioner har bredere potensial for overføring gjennom flere typer produkter.

Forebygging og sikkerhet er kjernen i transfusjonssikkerhet. Dette inkluderer nøye utvelgelse av blodgivere og spørreskjemaer om risikofaktorer, laboratorieundersøkelser som serologiske tester for HIV, HBV, HCV og syfilis samt nucleic acid testing (NAT) for tidlig påvisning av virus. Andre tiltak er leukoreduksjon, som reduserer visse immunologiske reaksjoner og CMV-spredning, samt bakterieovervåking og, i noen land, patogenreduksjonsteknologier for plasma og platelets. Deferral av risikogivere og overvåking av transfusjonskjeden er også viktige komponenter.

Til tross for avanserte tiltak er det fortsatt en viss residual risiko for transfusjonsoverførbare sykdommer. Risikoen varierer mellom land og blodtjenester og tilpasses kontinuerlig etter nye smitteutbrudd og teknologiske fremskritt.