plateetransfusjon

Plateetransfusjon er en medisinsk behandling der blodplater gis til en pasient for å forebygge eller behandle blødning hos personer med trombocytopeni eller platefunksjonsforstyrrelser. Behandlingen kan være forebyggende (prophylakse) eller som behandling ved aktiv blødning. Plateplater gir ofte raskt innslag i blodplatetallet og kan forbedre hemostasen mellom kirurgiske inngrep eller ved alvorlige blødninger.

Produkter og tilberedning varierer. Plateplater kan komme fra en tilfeldig donor (random donor) eller som afærerte plateetter fra én giver (pheresis). For å redusere risikoen for reaksjoner og alloimmunisering foretrekkes ofte ABO-kompatibilitet og leukoreduksjon. Irradiert plateplater brukes hos visse pasientgrupper for å forebygge transfusjonassosiert graft-versus-host disease (TA-GVHD).

Indikasjoner inkluderer forebygging av blødning ved alvorlig trombocytopeni hos kreftpasienter etter kjemoterapi eller stamcelletransplantasjon, ved planlagte kirurgiske inngrep med høy blødningsrisiko, og ved aktiv blødning hos pasienter med lavt plateletall eller platefunksjonsforstyrrelser. Kritiske forhold som reseptbetinget eller immunologisk refraktoritet kan gjøre behovet for gjentatte transfusjoner nødvendig.

Dose og administrasjon varierer etter klinisk situasjon. En vanlig voksendose er omtrent 3 x 10^11 plateceller per transfusjon (enhet i afærieseprodukter), og behandlingen gis over 0,5–2 timer. ABO-kompatibilitet foretrekkes. Platetransfusjoner overvåkes for effekt og eventuelle reaksjoner; graden av økning i plateantall vurderes vanligvis innen 24 timer.

Sikkerhet og bivirkninger inkluderer transfusjonsreaksjoner, infeksjon, febrile ikke-hemolytiske reaksjoner, alloimmunisering og, sjeldent, TRALI eller TA-GVHD. Leuko-reduksjon og riktig screening reduserer enkelte risikoer. Plateetransfusjon forblir en viktig støttebehandling hos pasienter med trombocytopeni eller platefunksjonsforstyrrelser.