Transformasjonene

Transformasjonene refererer til operasjoner som omformer et objekt eller en representasjon til en annen tilstand, ofte med bevaring av visse egenskaper. Begrepet brukes i flere fagområder, og betydningen varierer etter kontekst: geometri, algebra, informatikk, lingvistikk, biologi og samfunnsvitenskap.

I geometrien er en transformasjon en funksjon som kartlegger et rom til seg selv eller til et annet rom. Eksempler inkluderer translatasjon (flytting uten rotasjon), rotasjon, speiling og skalering. Avanserte transformasjoner inkluderer affine og lineære transformasjoner. Isometriske transformasjoner bevarer avstander og vinkler, mens generelle transformasjoner kan endre dem. Ofte representeres en transformasjon ved en matrise, og sammensetning av transformasjoner danner grupper, som de geometriske gruppene E(n) og GL(n).

I informatikk brukes begrepet om dataomforming og ETL-prosesser, der data transformeres fra ett format til et annet ved hjelp av regler og mappinger. I lingvistikk refererer transformational grammar til prosesser som konverterer dyp struktur til overflatestruktur, som passivisering og spørsmålsdannelse. I biologi beskriver genetisk transformasjon hvordan DNA tas opp og integreres i et organismes genom. I fysikk beskriver koordinattransformasjoner, som Lorentz-transformasjoner i relativitetsteorien.

Transformasjoner spiller også en sentral rolle i samfunnsvitenskap og teknologi, særlig i begreper som digital transformasjon og organisatorisk endring. Gjennom historien har transformasjoner bidratt til nye metoder og systemer, samtidig som de reiser spørsmål om identitet, struktur og bevaring av kjernen i eksisterende praksiser.