Tidsreproduksjon

Tidsreproduksjon, eller time reproduction, er en metode innen tidspersepsjonsforskning der deltakerne prøver å gjenskape et forhåndsbestemt tidsintervall. I en typisk oppgave observerer eller hører deltakerne et stimuli i en bestemt varighet, og deretter reproducerer de varigheten ved å starte og stoppe en motorrespons, for eksempel ved å trykke på en knapp. Formålet er å måle hvor nøyaktig og presist personen oppfatter og gjengir tidsintervaller.

I praksis varierer intervallene ofte mellom noen hundre millisekunder og flere sekunder. Antall trialer er vanligvis stort for å få stabil statistikk. Reproduksjonen kan innebære å trykke ned for å starte og slippe for å stoppe, eller å holde en knapp i ønsket varighet. Resultatene presenteres som absolutte feil, signerte feil (om intervallene blir forhåpentlig kortere eller lengre enn målet), og variasjon, ofte uttrykt som Weber-fraksjon.

Analyse baseres på psykologiske modeller av tidsoppfattelse, som for eksempel scalar timing theory. Ifølge slike modeller antas en intern pacemaker som teller puls og gir en hypotetisk mekanisme for hvordan tid estimeres og reproduces. Reproduksjonens avvik kan derfor knyttes til både perceptuelle og motoriske prosesser, samt hukommelse for tidsstørrelser.

Faktorer som påvirker tidsreproduksjon inkluderer oppmerksomhet, arousal, kognitiv belastning, tretthet, og motorisk hastighet. Alder, nevrologiske tilstander og legemiddelbruk kan også endre nøyaktigheten. Bruken av tidsreproduksjonstester møter også kritikk knyttet til motoriske confounding og forskjeller mellom reproduksjon og andre tidsoppgavetyper, noe som krever forsiktig tolkning av resultater.